[ Home ] [ Up ]

Litt om historien.

Artikkel skrevet av Liv Wassum:

Systemoppstilling

Tyske Bert Hellinger blir regnet som en av de mest innovative og viktigste bidragsytere i moderne psykoterapi. Han har utviklet en metode for deg som ønsker å forstå og ”hele” ditt forhold til andre mennesker. Det kan være nåværende eller tidligere partnere, barn, slektninger, venner, eller kolleger. Dette skjer gjennom arbeid med familiesystemet og familiehistorien, som alltid er det som i størst grad påvirker vårt forhold til andre. De dypere sammenhengene er svært vanskelig å få tak i gjennom tradisjonelle metoder.

Tore Kval har kjent familiekonstellasjonsteknikken siden 1996. Han har fulgt utdannelser og kurs med bl.a. Bert Hellinger i Tyskland og Sverige og har selv ledet kurs og utdannelser i familiekonstellasjoner siden 2000. Tore er utdannet pust- og samtaleterapeut og har studert psykologi og historie. Han er Diplomert akupressør og har utdannelse i Aura Soma. Han har drevet med selvutvikling og meditasjon siden 1989.

Denne metoden åpner opp for å se hvordan hendelser og følelser i familien har påvirket oss. Når du har fått denne vissheten gir det deg valg du ikke tidligere har hatt. Vonde følelser og konflikter spiser ikke lenger av ditt overskudd og du får kraft nok til å leve ditt eget liv.
Det kan skape større fred ift. nære familiemedlemmer, som foreldre, søsken, barn, kjæreste. Det er en måte å løse konflikter, sorg, smerte og svik som ligger i ethvert familiesystem.
Alt som skjer i et familiesystem skjer utfra kjærlighet og lojalitet, godt eller vondt. Som menneske er du innvevd i familiens skjebne, pågående konflikter eller tidligere hendelser.”

Bert Hellinger

Etter å ha arbeidet med en rekke forskjellige terapiformer gjennom mange år så han at det likevel var ting som ikke ble borte. Han stilte spørsmål om det kunne være andre kilder enn det personlige. Han merket seg f eks at visse følelser ikke var våre egne men forfedrenes.
I sin leten kom han frem til familiesystemet, og utviklet videre konseptet Familiekonstellasjoner, også kalt familieoppstilling. De etablerte psykoterapier har ikke så mange elementer av dette.

Hvordan det skjer i praksis

En familieoppstilling skjer vanligvis i en gruppe, eller også i individuell terapi. Enhver familie har et hierarki, et system og en egen orden. Samvittighet, følelser, skjebne og lojalitet flyter rundt og blir ofte skjevt fordelt. Noen kan bli bærere av familiens problemer, mens andre forties eller representerer familiens skam.

Du trenger ikke dra med deg familien din for å delta på en oppstilling. De uklarheter som ligger i din familie stilles opp ved at de andre deltagerne representerer de enkelte familiemedlemmer. (I individuell terapi benyttes stoler, symboler el.l.). En leder vil plassere hver enkelt der de skal stå. Det kan ved første øyekast ligne et sjakkbrett med levende mennesker. Når man da står der på sin plass begynner ting å skje. Rent vitenskaplig kan det forklares som et morfogenisk felt. Hvorfor og hvordan ting skjer er ikke det viktigste. Det viktige er at du utfører det, og på denne måten opplever og blir klar over dynamikken i familien, hvor og mellom hvem følelsene ligger plassert.

Når du åpner deg for disse energiene kan lederen veilede deg ut av det som tidligere har vært en låst situasjon. Du kan kjenne, oppleve og selv føle hvilke mekanismer som ligger under. Alle familier har hemmeligheter, områder som er tabubelagt, gjemt eller glemt. Å få visshet i hva som ligger bak kan være enormt befriende. Det avgjørende er dog hvordan du tolker, eller kanskje lar det være... Evnen til å tolke forsvinner så snart du dømmer, har moralske sperrer eller sitter fanget i en følelse du ikke vil slippe.
Familiekonstellasjoner henvender seg til det sjelelige, mentale og følelsesmessige.  Vi kan føle at vi mangler røtter, sammenheng og forbindelser i livet vårt. Men vi er ikke alene, selv om det kan kjennes slik ut. Det er ofte slik at man ikke får den støtten fra familien man kunne ønske seg fordi det er konflikter som hindrer.
Ved å få innsikt i og løse konfliktene kan man bli fri til å ta valg, isteden for å sitte fast i et familieproblem. Du får da tilbake din egen styrke slik at du kan leve og gjøre noe ut av livet ditt.

Tore Kval driver Institutt for Familiekonstellasjoner i Oslo. Han kjører kveldskurs, helgekurs, gir rådgivning og individutaltimer, tilbyr organisasjonskonstellasjoner og toårig utdannelse. Han kan treffes på tlf 90 77 10 22. E-post: tkkval@online.no Webside: www.systemoppstilling.no

De vanskelige forholdene

Konflikter mennesker i mellom er ganske vanlig, og jo nærmere man er hverandre desto vanskeligere kan det være. Har du noen gang tenkt på hvilken effekt de enkelte familiemedlemmer har på hverandre?
Mange av de problemer folk sliter med har ofte sin rot i familien. Familiemedlemmers undertrykte følelser kan bli absorbert av andre i familien. Som et resultat av dette kan du føle deg som utenforstående, uten kontakt med deg selv eller andre, eller uten tilstrekkelig kraft til å leve ditt eget liv helt og fullt.
Familiekonstellasjoner er en effektiv og kraftfull metode for å forstå innveving både i familien du kommer fra og din nåværende familie eller partner.
Grunnleggeren Bert Hellinger sier at det er visse lover som opererer i et familiesystem, og når disse lovene brytes kan det få store følger for kjærligheten. Det ligger mye skam, regler, undertrykte følelser og tabuer i en familie – og det bæres gjennom generasjoner. Måten vi f eks forholder oss til andre på gjentar seg som mønstre  gjennom flere generasjoner.
Alle er vi innvevd i vår egen familiehistorie på godt og vondt. Poenget der dog at der finnes faktisk alt vi trenger. Ingenting mangler innen familiesystemet, det er kun snakk om å finne det. Familiekonstellasjoner en måte å få frem det som er skjult. Selv om vissheten kan gjøre vondt heler den og setter deg fri. Virkeligheten virker!!

Hvem er inkludert i et familiesystem?

Hvem er så medlemmer i et familiesystem? Med system menes her den skjebne eller fellesskap som strekker seg over flere generasjoner. Dette betyr at dets medlemmer kan bli innvevd i andres skjebne uten å være klar over det. De følgende tilhører vanligvis dette skjebnefellesskapet:

- Søsken, eller halvsøsken, også de som er døde eller dødfødte.

- Deretter foreldre og deres søsken, også de som er døde, dødfødte

- Besteforeldre, noen ganger deres søsken og oldeforeldre.

- De som påvirker oss mest er de som har, eller har hatt, den tyngste skjebnen, eller hvor andre medlemmer har gjort dem en stor urett, f eks angående arv, eller som ble ekskludert eller gitt bort – disse har en meget viktig plass.

- Så kommer alle de (og de er ofte de viktigste) som har gitt opp sin plass i systemet for andre, selv om de ikke er i slekt, f.eks tidligere ektemann av foreldre el l.

- Far eller mor til halvsøsken er også del av systemet. I tillegg alle de som gjennom en ulempe eller tap førte til at andre i systemet fikk en fordel. F.eks. når noen får en arv fordi noen andre døde tidlig, eller at noen mistet sin rettmessige arv...

Alle har hørt snakk om forfedrenes ”synder”. I Nancy Fridays bok, My mother, myself, beskrives hvordan hun lever akkurat som sin mor, til tross for at hun gjør alt som står i hennes makt for å gjøre det motsatte. Vi ender ofte opp med å utkjempe de samme slag og følge de samme veier i livet som våre foreldre. Hvis din bestemor og mor knyttet seg til menn som misbrukte dem, kan du være predisponert for lignende forhold. Til og med bibelen sier at foreldrenes synder skal nedarves i sju generasjoner.
Familieoppstilling forholder seg ikke til sju, men til de foregående to generasjoner.De som påvirker oss mest er de som mangler, dvs de som er død, første kone el.l. Når noen mangler vil en eller annen bære dennes energi eller skjebne.

Samvittigheten

I opplysningstiden ble det satt spørsmål ved alt, men når det kom til emnet samvittighet stoppet det opp. Konklusjonen ble til slutt at samvittighet var Guds stemme. For Hellinger i sitt arbeid med Familiekonstellasjoner tok det sju år å forstå hva samvittighet er, det forklares som en slags ”vektstang” som holder oss der vi skal være.
Vi har en personlig samvittighet og en felles familie samvittighet. Sistnevnte er sterkere enn vår egne personlige. Når noen mangler vil da samvittigheten tilsi at noen må bære denne energien. Denne samvittigheten tillater ikke at noen blir ekskludert, glemt. Vår felles samvittighet sier at alle har lik rett til å høre til. Samvittighet er en mekanisme som sikrer oss tilhørighet i gruppen. Den er ikke moralsk, men regulerer forholdene innen gruppen.

Å skape et forhold

Når en kvinne og mann møtes må de bli skyldige i forhold til sin opprinnelige gruppe, som var sin egen opprinnelige familie. For at det nye forholdet skal lykkes må de etablere en felles samvittighet. Hellinger sier at for å vokse må du bli skyldig. Det betyr at du må ta et oppgjør med gruppas rådende regler, normer, system, tabuer. En annen måte å si det på er at du må legge bak deg ”forfedrenes synder” for å kunne gå din egen vei og skape noe nytt.

I et parforhold forblir noen ganger lojaliteten hos sin tidligere familie istedet for sin nye mann. Alle har vel hørt om menn som er mer lojale ovenfor sin egen mor enn sin kone?

Det som ofte skjer er at man tar et ubevisst valg om ikke å ha dårlig samvittighet ovenfor sin opprinnelige gruppe. Man unnlater å ta oppgjøret, bryte ut og skape sitt eget liv – som igjen innebærer at man føler seg skyldig, fordi man forlater ”reiret”.

Det er interessant å merke seg at det som regel er kvinner som bryter ut av forhold. Menn holder ut og fortsetter selv om kanskje forholdet er dødt. Det sies at menn er grunnleggende mer lojale enn kvinner. Det kan kanskje forklares med at de gjennom historien har vært nødt til å delta i en gruppe for å sikre stammen, gjennom krig, jakt, arbeid. Var ikke krigerne lojale mot hverandre kunne det hele bryte sammen. Lojaliteten innad i gruppa var også en motivasjon som fikk dem til å fortsette, og holde ut.

Når det da kommer til et parforhold er det viktig å bli skyldig, dvs bryte opp med det gamle. Det nye må være prioritert høyere enn det gamle. Livet skal gå videre. Kvinne og manne skal sammen skape sin energi som igjen skal brukes for å oppdra og støtte opp om barna.

Å være barn

Samme hvor gammel du blir vil du likevel være barn av noen.  Og uansett hvor vi er i en familie vil vi være barn overfor noen, som skal gi oss kraft når vi snur oss mot dem. Man er alltid foreldre for sine barn. Hvis du forsøker å være større enn din mor og far beveger du deg vekk fra der du skal være. Prøver du å bære dine foreldres problemer, som barn automatisk ofte gjør, vil du heller ikke ha noen egen autoritet når du snur deg mot dine egne barn! Den plass du har som barn gir frihet og trygghet, noe som innebærer at vi ikke tar ansvar for foreldrenes følelser. Du kan likevel være behjelpelig...

Kvinner og menn har forskjellige roller ovenfor barna. Som mor vet du ikke hvor du selv slutter og barnet begynner. Dette er nødvendig for at barnet skal føle seg omsluttet og båret frem. Far står for individualisering. Han vet selv hvor han begynner og slutter, noe som igjen representerer grensesetting. Når barna kommer i puberteten er farens egenskaper nødvendig for at at barnet skal bli et eget individ, og lære noe om grenser. 

Kjærlighetens retning

”The giving goes down”. Kjærligheten går fra de eldre til de yngre. Det er retningen det skal gå. Det er noen som er mer opptatt av å få anerkjennelse fra sine foreldre (uansett alder) enn å ta seg av sine egne barn.

Familiekonstellasjoner er ikke svaret på alt. Men i en familie eller gruppe er det en orden, et system. Får vi oversikt over dette og forstår sammenhengen blir vi sterkere slik at vi kan ta oss av det som er viktig, å utvikle oss som menneske og leve vårt eget liv. I dagens ”dine, mine og våre barn” er det ikke alltid lett. Konfliktene står i kø. Noe kan likevel falle til ro. 

Hellinger har utarbeidet noen lover hva kjærlighet angår. ”Ordnung der liebe” eller ”Orders of love”:

1. Alle innenfor en gruppe har lik rett å høre til, også de som døde tidlig

2.  Det nye tar presedens (har større betydning) over det gamle.

3. De som har kommet inn først er har større vekt enn de som kom etter. Hierarkiet går på tid.

    Et slikt hierarki kan ikke forandres, det kan bare anerkjennes.

Det at vi kommer inn i familien, gruppen eller systemet til ulik tid gjør at vi har forskjellig vekt og plass, men den vekt/kraft som tilhører vår plass kan ikke bli din før du ser plassen din!

Liv Wassum

22. august 2004  

[ Home ] [ Up ]

Last modified: desember 04, 2011